Gunnar Ove Pedersen

Minneord om Gunnar. Gunnar kom til verden i juni 1954 og vokste opp på Stonglandseidet som nummer tre i en søskenflokk på syv. Barne- og ungdomstiden gikk for det meste med til skolegang og til å hjelpe til med arbeid på gården hjemme på Øverlandet. Litt tid til «fest på lokalet» ble det jo også i ungdomstiden og når sertifikat for bil var kommet på plass var det sjelden nei å få når det ble spørsmål om å kjøre på fest eller til andre tilstelninger. Etter endt grunnskole utdannet Gunnar seg som landbruksmekaniker på Bardufoss yrkesskole og startet sin yrkeskarriere som mekaniker hos Brødrene Hofsøy mek. verksted på Hals. Etter å ha bodd hjemme på Øverlandet mens han jobbet på Hals, fikk Gunnar bygd sitt eget hus i 1983. Han var veldig stolt og glad over å ha fått etablert sitt eget hus og hjem og stelte og pusket med det så snart anledningen bød seg. Etter å ha jobbet noen år på Hals flyttet Gunnar til Svalbard og Longyearbyen i 1986. Der jobbet han i mange år på kraftstasjonen som mekaniker og tekniker. Etter en del år på Svalbard flyttet han tilbake til Norge og jobbet noen år på Senja Sjøfarm (Stamfiskstasjonen) i Gjøvika som tekniker og røkter. Han jobbet også litt på sin første arbeidsplass som nå hadde fått navnet Tranøy Slipp. Etter noen år hjemme flyttet han igjen til Svalbard for å jobbe på sin tidligere arbeidsplass på kraftstasjonen i Longyearbyen. Gunnar var veldig flink og var mekaniker til fingerspissene, han tok videreutdanning innen sveising og hadde de høyeste sertifiseringer på dette området. Han var veldig kreativ og var det ting han eller andre trengte som ikke fantes å få tak i, så laget han gjerne dette selv. Han var veldig flink til å improvisere for å komme i mål med prosjektene han var i gang med. Han sa aldri nei når noen spurte om hjelp. Tror ikke det var noen ting som han ikke kom i mål med hvis han først hadde bestemt seg for å få ordnet dette. På Svalbard og tok han seg ofte turer med snøskuter sammen med venner og kolleger. Han likte å filme og fotografere og har etterlatt seg mange bilder og filmer både fra tiden på Svalbard og tiden hjemme i Norge. Gunnar avsluttet arbeidslivet på Svalbard og flyttet hjem til Stonglandseidet og pensjonist-tilværelse i starten av 2015. Gunnar var en veldig hjemmekjær, snill og omtenksom person. Hver jul- og sommerferie var han hjemme på Stonglandseidet for å se til eget hus og hjem samt til familie og venner. Gunnar hadde stor omtanke for andre og lot ofte egne gjøremål ligge for å hjelpe andre. Han ofret seg veldig for mamma for at hun skulle ha det bra, han tok det veldig tungt da hun gikk bort i 2017. Han nølte ikke med å ta både mamma, pappa og sine yngre søsken med på bilturer og ferietur med campingvogn og det hele når det var anledning til det. Gunnar var veldig glad i barn, men hadde dessverre ingen selv. Han satte derfor stor pris på sine «onkel-unger» når de var på besøk på Stonglandseidet eller når han var på besøk hos dem og deres familie. Dessverre så ble Gunnar rammet av sykdom så alt for tidlig i livet og denne sykdommen satte sitt tydelige preg på han de siste årene. Den Gunnar vi kjente ble mer og mer borte for oss etter hvert som sykdommen skred frem. Gunnar døde så alt for tidlig fra oss i en alder av bare 64 år. Han kunne godt ha fått mange år til sammen med oss, men sykdommen ville det annerledes. Vi lyser fred over Gunnars minne. Familien