Remy Kristiansen

En siste hilsen fra meg og Kjell til fetteren min, du gikk bort alt for tidlig

Kjente Remy i mange, mange år.
Han var ofte ute i parken vår på runden sin som skriver for Folkebladet. Han var en underfundig person som kunne stille sine spørsmål som få gjorde. Spørsmål med blikk som du ikke svarte direkte på. Men måtte i tenkeboksen en tur. Det var alltid en positiv glede når han dukket opp uanmeldt. Da datt vi ned sammen med vaffelkaker og kaffe.
Tusen takk Remy med slike stunder ikke så mange er i under en god prat med visdom i.
Hvil i fred 🙏💖

Blir aldri å glømme melkekartongen, tomstokken og gradestokken! Æ va over 20 år før æ lærte matte, sånn at æ forsto d. Og d va du som lærte mæ d! Æ e så gla førr at æ fikk fortalt dæ at d du lærte mæ gjor at æ etterkvært tok en utdannelse. Du va unik Remy. Æ e evig takknemlig førr at vårres heia kryssa kvarandre. Kvil dæ no, æ blir aldri å glømme dæ ️

Av mange ting du bedrev av musikalske aktiviteter, glemmes ikkje russesangen du skreiv te oss: «Vi e rødruss -83, barsk og tøff som bare det!»
Det va du og, Remy!

Vi begynner med en enkel differensialligning:

dx/dt = f(x,t)

I vårt klasserom var f ikke konstant.
Den pulserte med lidenskap,
var ikke-lineær,
men alltid lokalt Lipschitz
slik at vi visste at løsningene var unike
om vi bare våget å begynne.

Du lærte oss å søke likevekter,
men aldri å slå oss til ro med dem.
Du viste oss at stabilitet ikke handler om stillstand,
men å finne veien tilbake når vi vippet.

Du var vår Lyapunov-funksjon.
Positivt definert,
derivert alltid ikke-positiv,
et bevis for at systemet vi hadde indre stabilitet
så lenge du var en del av det.

Noen integraler lar seg ikke løse analytisk.
Vi må ty til numeriske metoder,
approksimasjoner,
livets egne Riemannsummer.
Men vi vet at integralet konvergerer
når funksjonen er din.

Du har passert grensene for vår observerbare modell.
Ikke som en singularitet,
men som en løsning vi ikke lenger kan representere eksplisitt.
Kanskje stykkevis kontinuerlig.
Kanskje med et snev av galskap.
Men alltid definert,
i hvert eneste punkt vi tar med oss videre.

Vi vet ikke hvilken ligning du løser nå.
Men vi vet at du lot oss være en del av systemet.
Og at inspirasjon er en funksjon
som aldri nulles ut.

Fra en elev du lærte mer enn bare matematikk

Gode minner, Remy! Hvem skal nå æreskjelle meg for galskapen når jeg bader i kaldt vann? ️

Takk for alle gode minner, Remy. Hvil i fred, gode venn.

Hvil i fred <3

Eg vil huske deg fra alle gangene vi lekte sammen i Kvannåsen da vi var onga og du besøkte slekta di der. Du var et matmaikkgeni som overgikk oss alle i regning. Kvil deg no på gjort gjerning <3

Remy, gode kollega i Finnfjordbotn gjennom mange år! Takk for gode stunder og meningsutvekslinger!. Takk for gode samtaler tvers over fjorden. Du blir savnet..

Remy,du var full av gode og treffende kommentarer..
Gode minner.
Vi lyser Fred over ditt minne️

Fred over ditt minne, Remy!